Artikkelopprop: Hva skal vi med kultur- og samfunnskunnskap i fremmedspråksundervisning?

2023-06-21

Tradisjonelt har kultur- og samfunnskunnskap (KSK) vært stemoderlig behandlet i språkundervisningen. Lærernes fokus har ofte vært på grammatikk eller vokabular, enten de vil eller ikke. En uheldig følge er at elevene har fått lite kunnskap om kultur- og samfunnsforhold i landet for målspråket, og at denne kunnskapen har vært mangelfull eller klisjéaktig. Elevene har slitt med å relatere seg til et annerledes samfunn som kan ha virket fjernt for dem. Fremmedspråkundervisning har dermed i liten grad bidratt til elevenes dannelsesreise og spilte en marginal rolle i deres sosialisering. Som Eva Thue Vold påpeker, har undervisningen i kultur og samfunn ofte stoppet opp ved kunnskaper om kultur og samfunn. Den har ikke vært i tilstrekkelig grad sett på som et egnet middel i å oppnå et viktigere langsiktig mål, som er å legge grobunn for utvikling av god interkulturell kompetanse.

De siste årene har kulturkunnskap derimot blitt viktigere, kanskje i enda større grad etter fagfornyelsen i fremmedspråkene i 2020. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 vektlegger bl.a. kulturell identitet, kommunikasjon, teknologi og kultur. Det åpnes for at KSK i språkundervisningen i større grad enn før skal kunne øke bevisstheten rundt kulturuttrykks rolle i identitetsdannelse. KSK kan ikke minst bidra til å øke forståelsen om hvordan nye teknologiske verktøy innen kommunikasjon og medier ser ut til å påvirke mellommenneskelige relasjoner og selvrepresentasjoner.

I dette temanummeret av ELLA ønsker vi å gripe tak i hvordan KSK i fremmedspråkundervisning er blitt representert og gjennomført og hvordan den brukes i dag på to måter. Den ene er introspektiv;

Hvor mye KSK har det vært i fremmedspråkundervisning i Norge gjennom tidene, og hva har vært målsettingen med KSK i ulike perioder? Hvordan har forholdet mellom KSK og «ren» språkundervisning utviklet seg over tid? Hvordan har KSK vært opplevd både av lærerne og elevene/studentene, og hvordan oppleves det i dag? Hvor enkelt eller vanskelig er det for lærerne å forene en god undervisning i fremmedspråk med en like effektiv formidling av kultur- og samfunnsforhold fra andre land? Hvordan kan slik undervisning fremme både kulturell og interkulturell forståelse? Hva slags motstand møter man eventuelt i et slikt arbeid? Sist med ikke minst, hvilken rolle kan KSK i fremmedspråkundervisning spille i dagens globaliserte, multikulturelle og åpne samfunn?

I dag er vi vitne til en tendens til økt polarisering mellom ulike samfunnsgrupper og mer marginalisering av enkeltindivider. Vi er også vitne til en økende svekkelse av folks tillit til stat, institusjon, politikk, og vitenskap (Bertsou 2019, Rowland & al. 2022, Kavanach & als. 2020). Hvordan kan KSK fungere som en motpol til disse trendene og samtidig bidra til et bedre medborgerskap som gjør at individer som utgjør samfunnet regnes, og regner seg selv, som fullverdige medlemmer av et kollektiv? Og til sist: hva bør KSKs funksjon være, utover å bidra til en forbedring av fremmedspråkundervisning?

Den andre dimensjonen av dette temanummeret er mer komparativ;

Hvordan praktiseres KSK i fremmedspråkundervisning i andre land i dag? Har man fått til en bedre blanding av språkundervisning og KSK? Hvis ja, med hvilke virkemidler? Hva innebærer forsøket på å bedre ivareta KSK for lærernes utdanningsforløp og arbeidsvilkår? Hva er elevenes eller studentenes forhold til KSK? I hvilken grad prioriteres KSK i fremmedspråkundervisning av nasjonale myndigheter og utdanningsdepartementet? I den komparative dimensjonen vil den politiske konteksten også kunne si noe om hvordan KSK kan praktiseres, og med hvilken grad av frihet.

Eksempler på temaer som kan være aktuelle for denne ELLA-utgaven:

· KSK: definisjon, rolle og målsettinger (teoretiske eller historiske bidrag)

· KSKs plass i fremmedspråkundervisningen

· KSK og hensynet til lærere, elever og familier

· KSK i monokulturelle vs. flerkulturelle klasser

· KSKs forhold til politikk, religion og ytringsfrihet

· KSK i et komparativt perspektiv (innad i Norge eller Norge vs. andre land)

· KSK som språk- og kulturavhengig eller som universelt fag

· Lærernes kompetanse- og utviklingsbehov relatert til KSK

· KSK og evalueringen av elevenes/studentenes kunnskap

· KSK og kjønnsperspektiv

· KSK og minoritetsspørsmål

· KSK og interkulturalitet

· KSKs tilnærming til didaktikk og pedagogikk

· KSK-undervisning i klasse vs. på nett

· Casestudier (KSK relatert til et bestemt land, til et bestemt tema, til en bestemt gruppe)

Med dette temanummeret retter ELLA dermed søkelyset mot et tema som hittil har vært lite omtalt. Vi tar imot bidrag som er skrevet på norsk, engelsk, tysk, spansk eller fransk. Ikke minst er vi også åpne for andre synsvinkler enn de vi presenterer her, dersom de bidrar til mer kunnskap om KSKs plass og rolle i fremmedspråkopplæring i og utenfor Norge, samt til en bedre forståelse av KSKs forhold til samfunnet. Vi ønsker bidrag fra alle interesserte forskere, enten de har fremmedspråkundervisning som direkte fagfelt, eller om de har en løsere kobling til det. Tverrfaglige bidrag som strekker seg over ulike fagdisipliner ønskes også velkommen.

Referanser

Almegren, R. (2022). Politics and foreign language learning: A study of Saudis’ motivations to learn English following the announcement of Saudi Vision 2030. In: Journal of Language and Linguistic Studies, 18(1), 135-158.

Bertsou, E. (2019) Political Distrust and its Discontents: Exploring the Meaning, Expression and Significance of Political Distrust. In: Societies. 2019; 9(4):72. https://doi.org/10.3390/soc9040072

Briseid, L.G (2012) Demokratiforståelse og intensjoner i demokratioppdragelsen; Norske læreplaner mellom 1974 og 2010. In: Nordic studies in education, Oslo, vol 32, s. 50-66.

Brooks-Lewis, K. A. (2010) Learning about history in the foreign language classroom. In: Innovation in Language Learning and Teaching, 4:2, 137-150.

Clossey, L., & Vintila, V. (2019). Integrating Foreign Language Learning into the History Classroom. In: The History Teacher, 52(2), 333–355.

Chiss, J.-L. (2015), Complexité, contextualisation, historicité : questions pour la didactique du français langue étrangère et des langues. In: Jean-Marc Defays et al. (dir.), Transversalités. 20 ans de FLES: faits et gestes de la didactique du français langue étrangère et seconde de 1995 à 2015, Vol. 1, Fernelmont, Belgique : EME, pp. 79-86.

Gray, J. (2022). Some thoughts on the state we are in: A rejoinder to ‘Between professionalism and political engagement in foreign-language teaching practice’. In: Journal of Applied Linguistics and Professional Practice, 16(3), 376–383.

Hyllseth Ryen, A. (2021) Demokrati og medborgerskap, ett dypdykk i begrepsforståelse. Et dypdykk i forståelsen av demokrati og medborgerskap i læreplaner og blant et utvalg lærere. Masteroppgave i Samfunnsfagdidaktikk, LRU 3909, mai 2021.

Kavanagh, J., Carman, K. G., DeYoreo, Chandler, E. Davis, E.L. (2020) The Drivers of Institutional Trust and Distrust: Exploring Components of Trustworthiness. Santa Monica, CA: RAND Corporation, 2020. https://www.rand.org/pubs/research_reports/RRA112-7.html

Kramsch, C. (2022). Defining the political in foreign language teaching – A response to the rejoinders. In: Journal of Applied Linguistics and Professional Practice, 16(3), 403–412.

Macedo, D. (ed.) (2019) Decolonizing Foreign Language Education: The Misteaching of English and Other Colonial Languages. New York: Routledge. 324 s.

Said, E. (1993) Culture and Imperialism. London: Chatto and Windus. 444 s.

Rowland, J., Estevens, J., Krzewińska, A. et al. Trust and Mistrust in Sources of Scientific Information on Climate Change and Vaccines. In: Sci & Educ 31, 1399–1424. https://doi.org/10.1007/s11191-021-00304-0

Stray, J.H, Sætra, E. (2019) Læreplan og demokrati - om læreres fortolknig og bruk av læreplanen i samfunnsfag i et demokrati opplæringsperspektiv. In: Nordic Journal of Comparative and International Education. vol 3(1), 3-18.

Vold, E. T. (2014). Instrumentelt turistspråk eller interkulturell dannelse? Om fremmedspråkfagets formål i dag og frem mot 2030. In: Acta Didactica Norge, 8(2), Art. 8, 18 sider.

Foreslått framdriftsplan

1. oktober 2024: forslag til paper sendes til redaksjonen

Medio november 2024: tilbakemelding fra redaksjonen på innsendte forslag til paper

Medio mars 2025: paper sendes til redaksjonen, som sender videre til PR

Medio juni 2025: paper tilbake fra PR sendes til skribentene

Ultimo august 2025: sluttversjon av paper sendes til redaksjonen

Høst 2025: publisering av paper i ELLA-utgaven

Kontakt

Franck Orban