Om ambiguitetstoleranse, litteraturdidaktikk og Kafkas siste fortelling, Josefine, die Sängerin oder Das Volk der Mäuse

Sammendrag

Med utgangpunkt i Andreas Reckwitzʾ tese om at vårt senmoderne samfunn lider under en stadig mer presserende mangel på ambiguitetstoleranse, retter denne artikkelen søkelyset på litteraturens og litteraturdidaktikkens viktige rolle i arbeidet med å styrke vår evne til å omgås det tvetydige og motsigelsesfylte. Artikkelen gir en lesning av Franz Kafkas siste fortelling, Josefine, sangerinnen eller Musefolket (1924), en tekst som medierer motstridende syn på kunsten og kunstens betydning for samfunnet uten å presentere løsninger på konflikten. Analysen viser hvordan fortellingens komplekse struktur utfordrer eleven, studenten og leseren generelt til å tenke over sin omgang med motstand, paradoksalitet og ambiguitet.