Oppslag

  • Artikkelopprop: Hva skal vi med kultur- og samfunnskunnskap i fremmedspråksundervisning?

    2023-06-21

    Tradisjonelt har kultur- og samfunnskunnskap (KSK) vært stemoderlig behandlet i språkundervisningen. Lærernes fokus har ofte vært på grammatikk eller vokabular, enten de vil eller ikke. En uheldig følge er at elevene har fått lite kunnskap om kultur- og samfunnsforhold i landet for målspråket, og at denne kunnskapen har vært mangelfull eller klisjéaktig. Elevene har slitt med å relatere seg til et annerledes samfunn som kan ha virket fjernt for dem. Fremmedspråkundervisning har dermed i liten grad bidratt til elevenes dannelsesreise og spilte en marginal rolle i deres sosialisering. Som Eva Thue Vold påpeker, har undervisningen i kultur og samfunn ofte stoppet opp ved kunnskaper om kultur og samfunn. Den har ikke vært i tilstrekkelig grad sett på som et egnet middel i å oppnå et viktigere langsiktig mål, som er å legge grobunn for utvikling av god interkulturell kompetanse.

    De siste årene har kulturkunnskap derimot blitt viktigere, kanskje i enda større grad etter fagfornyelsen i fremmedspråkene i 2020. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 vektlegger bl.a. kulturell identitet, kommunikasjon, teknologi og kultur. Det åpnes for at KSK i språkundervisningen i større grad enn før skal kunne øke bevisstheten rundt kulturuttrykks rolle i identitetsdannelse. KSK kan ikke minst bidra til å øke forståelsen om hvordan nye teknologiske verktøy innen kommunikasjon og medier ser ut til å påvirke mellommenneskelige relasjoner og selvrepresentasjoner.

    I dette temanummeret av ELLA ønsker vi å gripe tak i hvordan KSK i fremmedspråkundervisning er blitt representert og gjennomført og hvordan den brukes i dag på to måter. Den ene er introspektiv;

    Hvor mye KSK har det vært i fremmedspråkundervisning i Norge gjennom tidene, og hva har vært målsettingen med KSK i ulike perioder? Hvordan har forholdet mellom KSK og «ren» språkundervisning utviklet seg over tid? Hvordan har KSK vært opplevd både av lærerne og elevene/studentene, og hvordan oppleves det i dag? Hvor enkelt eller vanskelig er det for lærerne å forene en god undervisning i fremmedspråk med en like effektiv formidling av kultur- og samfunnsforhold fra andre land? Hvordan kan slik undervisning fremme både kulturell og interkulturell forståelse? Hva slags motstand møter man eventuelt i et slikt arbeid? Sist med ikke minst, hvilken rolle kan KSK i fremmedspråkundervisning spille i dagens globaliserte, multikulturelle og åpne samfunn?

    I dag er vi vitne til en tendens til økt polarisering mellom ulike samfunnsgrupper og mer marginalisering av enkeltindivider. Vi er også vitne til en økende svekkelse av folks tillit til stat, institusjon, politikk, og vitenskap (Bertsou 2019, Rowland & al. 2022, Kavanach & als. 2020). Hvordan kan KSK fungere som en motpol til disse trendene og samtidig bidra til et bedre medborgerskap som gjør at individer som utgjør samfunnet regnes, og regner seg selv, som fullverdige medlemmer av et kollektiv? Og til sist: hva bør KSKs funksjon være, utover å bidra til en forbedring av fremmedspråkundervisning?

    Den andre dimensjonen av dette temanummeret er mer komparativ;

    Hvordan praktiseres KSK i fremmedspråkundervisning i andre land i dag? Har man fått til en bedre blanding av språkundervisning og KSK? Hvis ja, med hvilke virkemidler? Hva innebærer forsøket på å bedre ivareta KSK for lærernes utdanningsforløp og arbeidsvilkår? Hva er elevenes eller studentenes forhold til KSK? I hvilken grad prioriteres KSK i fremmedspråkundervisning av nasjonale myndigheter og utdanningsdepartementet? I den komparative dimensjonen vil den politiske konteksten også kunne si noe om hvordan KSK kan praktiseres, og med hvilken grad av frihet.

    Les mer om Artikkelopprop: Hva skal vi med kultur- og samfunnskunnskap i fremmedspråksundervisning?
  • Appel à contributions : Études francophones en Norvège/dans les pays nordiques : état des lieux et perspectives

    2023-05-24

    Études francophones en Norvège/dans les pays nordiques : état des lieux et perspectives

    En Norvège, la réalité francophone semble occuper une place encore modeste dans les programmes d’enseignement du français langue étrangère (FLE) en collège et lycée. Ces programmes précisent pourtant que les apprenants doivent pouvoir présenter et explorer la société, les traditions et les cultures des régions « où on parle la langue » (Udir, FSP01‑03) en tenant compte de leur diversité. Il existe aujourd’hui 321 millions de locuteurs francophones (OIF, 2022). Les projections démographiques prévoient plus de 700 millions en 2050 (France Alumni, 2023). Malgré ces nombres impressionnants, la francophonie n’est en général abordée qu’à partir de la dernière année de collège, selon une règle non écrite d’après laquelle le français c’est avant tout le français de France.  Comment la diversité francophone peut-elle être prise en compte lorsqu’elle n’occupe que quelques chapitres des manuels de dernière année ? Ce numéro spécial de ELLA se propose de faire le point sur les études francophones en Norvège/dans les pays nordiques, tout en examinant la diversité de la réalité francophone (linguistique, historique, politique, culturelle, littéraire…) dans le but de consolider, élargir enrichir les connaissances des professionnels amenés, dans leurs domaines respectifs, à transmettre la langue française et les cultures qui lui sont rattachées : enseignants, mais aussi auteurs de ressources FLE, responsables d’édition et journalistes.

    Les mer om Appel à contributions : Études francophones en Norvège/dans les pays nordiques : état des lieux et perspectives
  • CFP: Literature and the Video Essay. Researching and Teaching Literature Through Moving Images

    2023-02-17

    CFP: Literature and the Video Essay. Researching and Teaching Literature Through Moving Images

    Editors: Adriana Margareta Dancus (University of South-Eastern Norway) and Alan O’Leary (Aarhus University)

    This special issue explores how the video essay can function as an academic and pedagogic resource in the study and teaching of literature.

    Literature and literature instruction are central components in the language subjects. In this special issue, we use the term ‘literature’ in a broad sense to encompass narratives in different genres and media, including picture books, comics, feature and documentary films, narrative apps, and computer games with an intrinsic aesthetical value. Didactic perspectives on literature encompass questions about why and how to teach literature as well as what literary texts to choose from in the language subjects. Further, we adopt a ‘performative’ approach to research whereby the video essay is conceived as a form that generates new theoretical and analytical insights.

    Contributors will produce own video essays (5-12 minutes) accompanied by an academic guiding text between 1000-1500 words that fleshes out the relevance of the topic, positions the video essay in a larger academic context, and provides critical reflections on the process of making the video essay.

    We welcome contributions in English, Danish, Norwegian or Swedish.

    Abstracts (300 words) and a one page-mood board which visualizes the project should be sent to Adriana.M.Dancus@usn.no by May 31, 2023.

     

    Les mer om CFP: Literature and the Video Essay. Researching and Teaching Literature Through Moving Images