Motivasjon og kjønnsstereotypier blant elever på fremmedspråk i videregående skole

Sammendrag

I dette bidraget søker jeg å belyse hvilken motivasjon som ligger bak valg av fremmedspråk i videregående skole og om de ulike fremmedspråkene er assosiert med ulike kjønnsstereotypier. Vi vet at kjønn har innflytelse på valg av fremmedspråk i skolen og særlig fransk har en utpreget kjønnsprofil med mange jenter og få gutter. Jeg ønsker derfor å etablere om der finnes en korrelasjon mellom den svake rekrutteringen til fransk blant gutter og hvorvidt fransk ansees som et mer «feminint» språk. I bidraget mitt har jeg brukt en digitalisert spørreundersøkelse som er sendt ut til elever ved flere videregående skoler i Norge. Undersøkelsen ber elevene svare på spørsmål om valg av fremmedspråk, motivasjon og oppfatninger om maskuline og feminine trekk ved fremmedspråkene. Resultatene i undersøkelsen bekrefter mye av det vi finner i tidligere studier på motivasjon for valg av fremmedspråk der spansk og fransk i stor grad har affektivt motiverte elever og tysk har flere instrumentelt motiverte elever. Resultatene viser også at fransk, blant alle elevene, oppfattes som mest feminint av fremmedspråkene, mens tysk oppfattes som mest maskulint. Elevene oppgir varierende grunner for dette, men det kommer frem et underliggende mønster; elevene selv oppfatter at nesten bare jenter velger fransk, språkene i seg selv oppfattes som feminine eller maskuline fremfor kvaliteter som kulturen og folket. Dette bidraget kan bidra til å gi en bedre forståelse av hva det vil si at elevene oppfatter fransk som et feminint språk. Dette er viktig for å fortsette arbeidet med rekruttering av gutter til franskfaget for å sikre at fransk fortsatt har en fremtid i norsk skole.