Pårørendelitteratur som remedium. Helsefagligformidling og litterær estetikk i Anders N. Kvammens Jeg husker ikke... Historier om demens (2021)

Sammendrag

Artikkelen utforsker skjæringspunktet mellom helsefaglig formidling og tegneseriemediets estetikk med utgangspunkt i hvordan pårørenderollen fremstilles i Anders N. Kvammens tegneserie Jeg husker ikke... Historier om demens (2021). Tegneserien, som består av tre fortellinger om familier hvor far eller mor får en tidlig demensdiagnose, ble laget på bestilling fra Pårørendeskolen (Kirkens bymisjon). Den primære målgruppen er unge pårørende, men tegneserien retter seg også mot «pårørendes pårørende» og et bredere publikum. Vi tar i bruk begrepet remedium, som spiller på en tredobbel betydning knyttet til litteratur som verktøy, legemiddel og estetisk medium, for å reflektere over tegneseriens redskaps- og bruksdimensjoner, og for å drøfte hva slags kunnskap om pårørenderollen det er tegneserien bidrar til å formidle, for hvem, og på hvilke måter. Vi viser hvordan det informative og det estetiske er uløselig forbundet med hverandre, og med remediumsbegrepet som prisme peker vi ut retninger for fortolkende og analytiske praksiser som tar sikte på å undersøke hvordan den litterære tekstens kunnskapsformidling og terapeutiske eller legende potensial er forankret i dens mediespesifikke og estetiske egenskaper.