Lærerstudenters grammatikkforståelse

Forestillinger og oppfatninger om kunnskap, undervisning og grammatikkinnlæring

Sammendrag

Denne artikkelen undersøker grammatikkforståelsen til engelsklærerstudenter ved en høyere utdannelsesinstitusjon i Norge, mer spesifikt lærerstudentenes oppfatninger og forestillinger om hvilken rolle grammatikk spiller i språkundervisningen, og behovet for eksplisitt grammatikkunnskap i utdanningen som lærerstudenter. Studien bygger på et materiale som er innsamlet gjennom spørreskjema, fokusgruppeintervjuer og en kort grammatikkprøve. Funnene viser at majoriteten av lærerstudenter syntes at deres oppfatning hadde endret seg i positiv retning i løpet av høyskolestudiene, og det kunne påvises at fokuset har forskjøvet seg fra egne evner og følelsesmessige opplevelser til hvordan de kan gjøre bruk av kunnskapen i sin egen undervisning. 40 % av studentene hadde opplevd et kunnskapshull i overgangen til universitetsstudier, men de fleste anså at de i løpet av høyskolestudiene hadde fått inngående, klargjørende og kontekstuell kunnskap som satte dem i stand til å forstå grammatikkens systemer og strukturer. Majoriteten mente at grammatikk var svært relevant for språklæring, selv om synet på hvordan det helst bør undervises i grammatikk, varierte, med en tendens til å foretrekke implisitt læring på lavere alderstrinn og eksplisitt i de siste skoleårene. Studentene hadde også en tendens til å blande sammen den forrige læreplanen (LK06) med den nåværende (LK20), særlig når det gjaldt hvilke av kjerneelementene som mer direkte angir grammatikkunnskap som et krav. Prøven intervjuobjektene ble presentert for, viste ganske store mangler i det grammatiske metaspråket, men de fleste av lærerstudentene følte seg likevel kompetente til å undervise i grammatikk. Enkelte av studentene uttrykte imidlertid usikkerhet rundt undervisning i grammatikk for yngre elever og ønsket større fokus på dette i utdannelsen.