Call for papers: Mindre didaktikk - bidrag til en innholdsfundert språk- og litteraturdidaktikk

2026-09-30

Mindre didaktikk

- bidrag til en innholdsfundert språk- og litteraturdidaktikk

Er det mulig å tenke seg en litteratur- og språkdidaktikk som er innskrevet i litteraturen og språket? Hva skjer om man utleder fagdidaktisk tenkning og praksis ut av spesifikke språklige fenomener og litterære uttrykk? Dette temanummeret av ELLA aktualiseres av nysgjerrigheten for en artikulert nytenkning av fagdidaktikken, fundert i det språklige og litterære innholdet i skolens morsmålsfag.

Innholdet har alltid vært et produktivt problem for norskfaget. Det har bidratt til å produsere fagdidaktisk tenkning og praksis med utgangspunkt i spørsmål om hva (innhold) man bør velge inn, hvordan (metode) man bør arbeide med det valgte og hvorfor (mål). Disse tre virker sammen og fremstilles gjerne som likestilte i fagdidaktisk refleksjon (Møller, Poulsen & Steffensen, 2010; Skaftun & Michelsen, 2017). Imidlertid kan det hevdes at refleksjonen ofte innebærer en uuttalt hierarkisering, der fagets mål og metode underlegger seg innholdet, som dermed ikke blir primært i utviklingen av fagdidaktikk (Harstad, 2021). Hva skjer så med litteratur- og språkdidaktikken når et mer innholdsorientert norskfag igjen initieres av utdanningsmyndighetene, eksempelvis gjennom opprettelse og innføring av innholdslister? Hva slags fagdidaktisk tenkning og praksis trengs til en innholdsorientering der hverken innhold, arbeidsmåter eller formål enkelt og greit er gitt av tradisjonen?

Dette temanummeret bidrar til å utforske hvordan språk- og litteraturdidaktikken kan forholde seg faglig fundert og fruktbart til innholdsorienteringen som igjen preger morsmålsfagsdiskursen i Norge og Norden, gjennom å utforske hva en mindre språk- og litteraturdidaktikk kan være. Termen mindre didaktikk er å finne hos Aslaug Nyrnes (2002), som omtaler den som «innskrive i teksten» (s. 12), og som kan leses «ut av eit stoff» (s. 15). Nyrnes bruker termen for å undersøke didaktikkens språklige premisser i én bestemt tekst, mens den også har vandret noe videre innom litteratur-, språk- og kunstdidaktiske kretser (se eksempelvis Harstad, 2018; Svingen-Austestad, 2022; Ytre-Arna, 2024; Aa, 2025). Den mindre didaktikken overskrider etablerte didaktiske teorier (som dialektiske, deduktive eller systematiske) ved kun å etablere den ontologiske antakelsen om at et hvert didaktisk potensial alltid allerede er immanent i et spesifikt kunnskapsinnhold. Svaret på hvordan et bestemt språklig eller litterært fagstoff kan brukes i utdanning eller hvorfor, er altså å finne i fagstoffet selv, og er dermed ikke mulig å bestemme på forhånd eller generalisere i universell metodikk.

Til temanummeret inviteres norsk og nordisk litteraturdidaktisk og språkdidaktisk forskning som på et eller annet vis går inn i et singulært kunnskapsinnhold og utleder fagdidaktisk tenkning og/eller praksis derfra. Empiriske forskningsbidrag kan eksempelvis dreie seg om det litteraturdidaktiske potensialet i et forfatterskap, en genre, en tekst, kunstform eller et annet uttrykk, eller det språkdidaktiske potensialet i et språklig fenomen av grammatisk eller sosiolingvistisk art. I tillegg inviterer vi mer teoretisk anlagte språk- og litteraturdidaktiske bidrag, fokuserende på det didaktiske potensialet i en gitt teori eller begrep. Temanummeret har sitt utgangs- og omdreiningspunkt i skolens morsmålsfag, men også bidrag fra andre faglige sfærer hvor litteratur- eller språkdidaktikk er aktuelt er velkomne.

Temanummeret utgis av det vitenskapelige tidsskriftet ELLA – Education, Literature, Language – Utdanning, litteratur, språk, som utgir disiplinorientert og didaktisk forskning innenfor språkfagene. Se https://journals.hiof.no/index.php/ELLA for mer informasjon. Gjesteredaksjonen for temanummeret består av førsteamanuensis Ola Harstad (NTNU) og professor Leiv Inge Aa (NTNU). Samtlige artikler vil gjennomgå redaksjonell vurdering og double blind fagfellevurdering.

 

Tentativ tidslinje

  • CFP høsten 2026.
  • Frist for å levere to siders abstract på norsk, svensk eller dansk til gjesteredaksjonen via epost (ola.harstad@ntnu.no og leiv.inge.aa@ntnu.no): 1. februar 2027.
  • Svar om utvalg innen 1. mars 2027.
  • Frist for ferdig artikkelutkast: 1. september 2027, med påfølgende tilbakemelding fra gjesteredaksjonen. Sendes til fagfeller innen 1. november 2027.
  • Tilbakemeldinger fra fagfeller innen 1. februar 2028, med påfølgende omarbeiding og ferdigstilling innen 1. april 2028.
  • Korrektur og endelig ferdigstilling frem mot utgivelse innen juni 2028.

 

Kilder

Harstad, O. (2018). Mot en mindre litteraturlærer: En fremskrivning av problemet om litteraturlærerens bliven (Doktoravhandling). Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim.

Harstad, O. (2021). Schopenhauer som litteraturlærer. I L. Jølle, A. S. Larsen, H. Otnes & L. I. Aa (red.), Morsmålsfaget som fag og forskningsfelt i Norden (s. 89–107). Universitetsforlaget. https://doi.org/10.18261/9788215050997-2021-06

Møller, H.H., Poulsen, H. & Steffensen, B. (2010). Litteraturundervisning – mellem analyse og oplevelse. Frederiksberg: Samfundslitteratur.

Nyrnes, A. (2002). Det didaktiske rommet: Didaktisk topologi i Ludvig Holbergs Moralske Tanker. (Doktoravhandling). Bergen: Universitetet i Bergen.

Skaftun, A. & Michelsen, P.A. (2017). Litteraturdidaktikk. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Svingen-Austestad, A. (2022). «Et spørsmål om affekt: abduksjon som tilnærmingsmåte til «ny» empirisk forskning i kunstfagdidaktikk» Journal for Research in Arts and Sports Education, Vol. 6(2), 2022, pp. 1–18. http://dx.doi.org/10.23865/jased.v6.2565

Ytre-Arne, S. (2026). Fortryllelse som didaktisk impuls. Refleksiv praksisforskning i lærerutdanningens litteraturundervisning. [Foredrag]. Bergen: Skapende tekstarbeid

Aa, L. I. (2025). Preposisjonsdidaktikk. Maal Og Minne, 117(2). https://doi.org/10.52145/mom.v117i2.2472