Lærerstudentenes forestillinger om deres fremtidige rolle i norske fremmedspråksklasserom

Sammendrag

Studier om språklæreres forestillinger (LTC) har vist at utforskning av lærerstudenters forestillinger i et innledende stadium av språklærerutdanningen (LTE) kan være avgjørende for språklæreres vilje og kapasitet til å involvere seg i egen faglig utvikling og læring, ikke bare under profesjonsutdanningen, men også gjennom hele yrkesløpet. Denne artikkelen baserer seg på en kvalitativ, naturalistisk og etnografisk studie som bidrar til å forstå lærerstudenters forestillinger rundt deres fremtidige rolle som fremmedspråkslærere i spansk (SFL) i norske klasserom. Studien er basert på tre studenter i startfasen av sin lærerutdanning ved Universitet i Bergen. Data ble samlet inn og deretter analysert gjennom en narrativ metode ved bruk av metaforer og tankekart. Resultatene skildrer en legitimering av undervisningen og læringen av et fremmedspråk, som viser til en stilltiende konseptualisering av SFL-læreren sin rolle gjennom tre framtredende forestillinger: 1) Læreren som en interkulturell formidler; 2) Læreren som en effektiv, men også affektiv bedømmer; og 3) Læreren som en tilrettelegger av læringsmuligheter. Studien avdekker at den emosjonelle dimensjonen, som tradisjonelt har blitt undervurdert av LTC-forskning, imidlertid representerer en sentral del av lærerstudentenes forestillinger. Videre har lærerstudentenes forestillinger ikke bare blitt formet av tidligere skolebakgrunn, slik som tidligere forskning konsekvent har vist, men særlig av språkinnlæreres personlige møter og erfaringer utenfor SFL-klasserommet.